TonSagaNor

Kolbeinn Jon Ketilsson, tenor, avla sin opera eksamen på Universitet for musikk og utøvende kunst i Wien. Han har sunget internasjonalt i en årrekke på store, betydningsfulle scener, og har sunget noen av operalitteraturens største roller, men også en rekke konsertverk og kammermusikk. Av viktige roller bør nevnes tittelpartiene i Hoffmanns eventyr, Peter Grimes, Don Carlo, Parsifal, Tristan, Rienzi, Tannhäuser og Lohengrin. Videre roller er Alfredo i La Traviata, Rodolfo i La Bohème, Cavaradossi i Tosca, Radames i Aida, Don José i Carmen, Erik i Den flygende Hollender, Bacchus i Ariadne auf Naxos, Kaiser i Die Frau ohne Schatten, Pinkerton i Madama Butterfly og Enée i Les Troyens av H. Berlioz, en rolle som han også sang på Salzburger Festspillene til varm mottagelse og stor anerkjennelse av såvel publikum som kritikere.

Kolbeinn har med sitt brede repertoar sunget på Bayrische Staatsoper i München, National Opera Bastille i Paris, Wiener Volksoper, San Carlo i Napoli, operaene i Brüssel, Torino, Dresden, Helsinki, Genf, Lausanne, Reykjavik, Göteborg, Köbenhavn, Toronto og Bruxelles for å nevne noen. Han har gjennom sin karriere arbeidet med berømte dirigenter som Zubin Metha, Lorin Maazel, Antonio Pappano, Jesús López Cobos, Kurt Masur og Kent Nagano, og med kjente regissører som Jonathan Miller, Herbert Wernicke, Keith Warner, Carlos Saura, Paul Currain, Willy Decker, Bentein Baardson og Pier Luigi Pizzi.

Kolbeinn sang hovedrollen som Radames i Aida i åpningsproduksjonen av det nye operahuset i Köbenhavn, og tenorpartiet i Beethovens 9. symfoni ved åpningen av det nye konserthuset Harpa i Reykjavik, under ledelse av Vladimir Ashkenazy. Han har også sunget tenorpartiet i Carmina Burana i Goldenem Saal i Wiener Musikverein.

Med høyeste utmerkelser fra Londons Royal Academy of Music, er Thormod Rønning Kvam en pianist med et internasjonalt engasjement for å fornye og gjøre den klassiske musikkens plass større i samfunnet. De kreative mulighetene i vår tid utgjør en viktig inspirasjonskilde i hans virke som moderne musiker.

Som utøver er opptredener i Londons Wigmore Hall, Hovedscenen i Den Norske Opera, Grünewaldsalen i Stockholm Konserthus, Harpa i Reykjavik og på Hardanger Musikkfest noen av høydepunktene fra de siste årene. Blant hans største inspirasjonskilder er komponister som Schumann, Janácek, Skrjabin og Sibelius — musikk han opplever har klare paralleller til vår egen tid, noe han ønsker å fremheve i flere prosjekter det neste året.

Thormod har en aktiv rolle innen publikums- og konseptutvikling for det klassiske musikkfeltet. Han er kunstnerisk leder for Aulaseriene, en ny, månedlig kammermusikksatsning i Universitetets aula og på Munch-destinasjonen Ramme i Hvitsten. Frem til 2022 er han også gjestekurator hos Asker kulturhus.

Thormod har mottatt en rekke priser og anerkjennelser for sin virksomhet, blant disse Årets musikerstipend fra Forsbergs og Aulies legat og det anerkjente Dobloug-stipendet. I 2010 påbegynte han sitt bachelorstudium ved Barratt Due musikkinstitutt under prof. Jirí Hlínka og fullførte sin master- og diplomutdanning ved Royal Academy of Music i London hos prof. Christopher Elton og Diana Ketler i 2019 med en høythengende DipRAM-utmerkelse.

Sigurd Kirkerud Roness, danser, har mer enn 10 års profesjonell teatererfaring som utøvende kunstner, i roller som Macbeth, King Claudius i «Hamlet» og Otto Frank i danseforestillingen «Anne Frank, Words from the Shadows». Han er først og fremst en moderne danser, men har i tillegg bred erfaring innen ballett- og jazzdans.

Sigurd begynte som barn å danse ved Attic dansestudio i Drammen, og i ungdomsårene kombinerte han en allsidig idrettskarriere i Drammens-regionen med sang, teater og dans. I 2015 fullførte Sigurd sin bachelor i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har siden det jobbet i diverse moderne dansekompanier i Spania og Polen, før han de siste fem årene har jobbet som solist i imPerfect Dancers Company i Pisa, Italia, under kunstnerisk veiledning av Walter Matteini og Ina Broecx.

Gjennom sitt virke har Sigurd opptrådt på flere større scener, blandt annet på Festspielhaus Bregenz, operaen i Sotsji, Russland, Den Israelske Operaen i Tel-Aviv, og Den Norske Opera. I dag jobber Sigurd som freelance dansekunstner med base i Oslo.

Hjörleifur Valsson, fiolinist, studerte ved Østlandets Musik-konservatorium med Eivind Aadland som hovedlærer. Han fikk senere Tsjekkisk statsstipend og studerte fiolin og kammermusikk i Praha i 3 år med videre 2 årig studium ved Folkwang-Hochschule i Essen, Tyskland. Hjörleifur har bl.a. samarbeidet med bl.a Mstislav Rostropovich, Shlomo Mintz og Gilles Apap, og har turnert i inn- og utland som solist og kammer-musiker og opptrådt i TV og radio, teater og filmer og medvirket på en rekke CD-innspillinger.

Hjörleifur har bl.a. vært medlem av Islands Symfoni-orkester og kunstnerisk leder for det Islandske Kammerorkester og medlem av Duo-Landon med bl.a. kritikerrost CD-innspilling av 44 Duoer for 2 fioliner av Béla Bartók. Hjörleifur er aktiv frilansmusiker og bor nå i Norge og underviser ved Bærum Kulturskole.

Unnur Astrid Wilhelmsen, sopran, med Mag.Art. fra Universität für Musik und darstellende Kunst i Wien, har en lang karriere bak seg som opera og konsertsanger. Opprinnelig fra Drammen har hun nå vendt tilbake til hjembyen etter 25 år som sanger med virke i de fleste Europeiske land, med hovedvekt på Italia og Tyskland, men også Canada, India og Nepal for å nevne noe. Her medvirker hun som organisator, oversetter av de islandske diktene, og som oppleser og historieforteller.

Lára Stefánsdóttir, Koreograf og danser, blir koreograf for TonSaga1. Hun avla sin mastereksamen i koreografi ved Middlesex University, London våren 2006, og har undervist ved Kunsthøyskolen på Island siden 2007. Hun var kunstnerisk leder for Iceland Dance Company 2012-2014. Lára har vært profesjonell danser siden 1980 og har årelang teatererfaring som ballet- og moderne danser, både som utøvende kunstner, som koreograf og som instruktør, og hun var fast ansatt hos Iceland Dance Company 1982-2004 hvor hun danset utallige bærende roller med kompaniet.

Lára har lenge arbeidet som koreograf, og skapt en rekke danseverk for Iceland Dance Company, Islands Kunsthøyskole og Pars Pro Toto danse-teateret, og stått for danse- og scenebevegelser for mange av landets helste scener, i tillegg til utallige prosjekter i utlandet. Lára underviser i ballett, nåtidsdans og True Pilates (Authentic), og hun kombinerer gjerne ulike kunstformer i sitt arbeide.

Guðni Franzson, klarinettist, dirigent og komponist, står for den nykomponerte samtids-musikken til TonSaga1. Han avla solist- og musikkteorieksamen fra Tónlistarskólinn i Reykjavik 1984, for deretter å fortsette sine studier i Holland hvor han ble tildelt det danske Léonie Sonnings-stipendet. Guðni har opptrådt viden som klarinettist, spilt inn en rekke CD’er med ny og klassisk musikk, og parallelt spilt tradisjonell musikk med gruppen Rússíbanar.

Guðni er en av grunnleggerne av CAPUT ensemblet i 1988, og medvirket først som klarinettist og siden som dirigent. Han har bl.a. ledet Iceland Symphony Orchestra, diverse europeiske kammerorkestre og SinfoniaNord. Som komponist arbeider Guðni hovedsakelig for teater- og danse-produksjoner, og «Tóney“, som er en skapende plattform for musikkundervisning, og som han opprettet 2007 og driver i samarbeide med en rekke kjente kunstnere.

Sigvaldi Kaldalóns ble født i Reykjavík, 13. januar 1881, og han var det eldste barnet til en murer og en jordmor. I 1908 avla han en grad i medisin fra det som den gang het Læknaskólinn (Den islandske Legeskole), og som i 1911 ble en del av Islands Universitet. Sigvaldi fortsatte sin utdannelse i København, hvor han kom i kontakt med europeisk musikk, og hvor han møtte sin kommende kone, sykepleieren Karen Margrethe Mengel Thomsen.

Fra 1910 til 1921, etter hjemkomsten til Island, bodde Sigvaldi og hans kone på gården Ármúli ved Kaldalóns-bukta på Vestfjordene, hvor han arbeidet som distriktslege. I løpet av denne tiden begynte han å jobbe som komponist, med hovedvekt på sanger. Hans bror, Eggert Stefánsson som studerte sang i utlandet, ble oppmerksom på Sigvaldis talent som komponist under et besøk, og oppmuntret ham til å fortsette. 1913 holdt brødrene de første offentlige konsertene i Ísafjörður med sanger av Sigvaldi, som nå kalte seg Kaldalóns etter området hvor han bodde. Disse konsertene inkluderte også sangen Á Sprengisandi, basert på en tekst av Grímur Thomsen, som i ettertid har oppnådd status som folkesang på Island.

Sigvaldi Kaldalóns skrev først og fremst i en tradisjonell, romantisk stil, og komponerte mange av Islands mest kjente og oftest fremførte sanger, hvorav mange feilaktig antas å være folkesanger. Han var spesielt dyktig når det gjaldt å fange de ulike diktenes ånd, og gjenskape denne ånden i melodiene sine, noe som gjorde ham til Islands ledende lyriske komponist.

1917 fikk Sigvaldi tyfoidfeber, og han ble aldri helt frisk etter dette. Han fortsatte likevel å jobbe som lege i flere islandske fylker, og fra 1929 var han stasjonert i Grindavík. 1945 flyttet Sigvaldi Kaldalóns til Reykjavík, hvor han døde i 1946.

Edvard Hagerup Grieg , komponist og pianist, ble født i Bergen, Norge, den 15 juni 1843. Han kom fra en musikalsk familie, og fikk regelmessig klaverundervisning av sin mor fra seksårsalderen. Sommeren 1858 fulgte han faren til Østlandet. Unge Grieg var da for alvor begynt å tenke på å bli musiker og det som avgjorde spørsmålet, var det første møtet med «filleonkelen» Ole Bull. Da Bull fikk høre Edvard spille noen av sine egne komposisjoner på klaver, ble Ole Bull og foreldrene enige om at gutten måtte til Leipzig for å studere musikk på konservatoriet der.

I 1863 reiste Grieg til Købengavn for 3 år. Her møtte han de danske komponistene. P. E. Hartmann og Niels Gade, men også den norske komponisten Rikard Nordraak (komponist av Norges nasjonalsang). Nordraak døde 1866, og Grieg komponerte i den anledning en begravelsesmarsj til ære for ham. Den 11. juni 1867 giftet Grieg seg med sin kusine Nina Hagerup (1845–1935), som var en lyrisk sopran. Gjennom sommeren 1868, Grieg skrev Grieg sin pianokonsert i a moll mens han var på ferie i Danmark.

Årene 1869/70 oppholdt Grieg seg i Roma gjennom støtte fra norske staten og etter anbefaling fra Franz Liszt. 1897 møttes Grieg og Franz Liszt personlig, og Grieg hadde med seg manuskriptet til sin nye a-moll konsert. Liszt spilte da pianokonserten a prima vista (inkludert orkesterarrangementet) for publikum og gav lovord om stykket.

Fra 1874 levde Grieg som fri kunstner på Stortingets kunstnerlønn. Samarbeidet med Bjørnson om den planlagte nasjonaloperaen Olav Trygvason, op. 50, skar seg; dels fordi Bjørnson mistet interessen og tross mange henvendelser fra Grieg sluttet å sende mer tekstmateriale. Da Ibsen henvendte seg til Grieg for å få ham til å skrive scenemusikk til en framføring av Peer Gynt, slo Grieg til, selv om han omtalte stykket «som det mest umusikalske av alle sujetter». Rundt århundreskiftet var Peer Gynt med Griegs musikk blitt en enestående suksess på verdensbasis, og arrangert som orkester-suiter ble denne musikken noe av hans mest kjente komposisjoner.

Som sangkomponist er Grieg i Norge blitt mest kjent med sine tonesettinger til dikt av Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. I utlandet ble hans sanger til tekster av Henrik Ibsen, H.C. Andersen og Heinrich Heine lagt mest merke til.

Den 6 desember 1897 fremførte Grieg og hans kone noe av hans musikk på en privatkonsert for Dronning Victoria og hennes hoff på Windsor Castle. Han mottok storkorset av St. Olavs Orden i 1904 og han ble æresdoktor i Oxford (1894) og i Cambridge (1906).

Edvard Grieg døde 4. september på Bergen Kommunale Sykehus. Under obduksjonen ble det diagnostisert et lungeemfysem som dødsårsak. Bisettelsen var storslått, og titusenvis av mennesker dannet sørgeprosesjonen. Edvard Griegs urne er satt inn i en grotte ved Troldhaugen. Da Nina Grieg døde i 1935, ble hun bisatt ved siden av sin ektefelle.

Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som viktig inspirasjonskilde, farget av norsk natur og av den nasjonale uavhengighetsbevegelsen.