NESTE KONSERT

Kalkmølla Kulturstasjon
Norge
Kalkmølla Kulturstasjon

Onsdag
17. april, 2024
Kl. 19:00

Konsert-serier

Skjulte perler – i toner og ord, og gammel jord

I den tredje konsertserien til TonSagaNor, ønsker vi å minne om, vedlikeholde, og å «grave» frem musikk som i våre dager høres sjelden, eller sjeldnere og sjeldnere, samt fremføre kjente og kjære musikkverk. Denne gang har vi fått med oss en fiolinist, samtidig som pianoet får nyte seg i ensom majestet, men også i samspill med sang og fiolinspill. Med det forsøker vi, som i tidligere konsert-prosjekt, å tilby publikum et variert program - et musikalsk knippe av ulike og verdifulle musikalske perler.

Perlene gjemmer seg på så mange steder, på så mange vis, i toner og ord, og ikke minst de virkelige perlene som har ligget gjemt i jorden i mer enn 1000 år, og som nå kommer frem i dagens lys igjen i de utroligste utgaver, design og materiale. Ved arkeologiske utgravninger av landnåms-jorda Fjörður i Seydisfjördur, har man funnet både fragmenter av perler og hele perler, som har blitt laget av utrolig kunstferdighet og med stor kunnskap.

Med disse, og andre fantastiske funn, som f.eks. vikingskipene som ble funnet i norsk jord, begynner man å tenke over hvordan forfedrene våre og mødre levde sine liv i fordums dager da de for første gang kom til Island og bygget landet. Det må ha vært lignende skip som førte disse vakre perlene til Island. Det er ingen tilfeldighet at vi sammenligner vakre åndsverk, som perler, med noe som er spesielt, noe som er sjeldent og enestående. Likhetene er åpenbare, og det er vår oppgave å bevare, gjenoppdage og nyte disse «perlene».

Velkommen skal dere være!

Gljúfrasteinn
Ísland
Gljúfrasteinn

Søndag
27. august, 2023
Kl. 16:00

Hamrar, Ísafirði
Ísland
Hamrar, Ísafirði

Lørdag
2. september, 2023
Kl. 16:00

Teglen Kirke og Kultursenter
Norge
Teglen Kirke og Kultursenter

Lørdag
18. november, 2023
Kl. 15:00

Kalkmølla Kulturstasjon
Norge
Kalkmølla Kulturstasjon

Onsdag
17.april, 2024
Kl. 19:00






Natur i Nord

Kjære publikum. Som navnet sier, er det Naturen i Nord som står i midtpunktet for denne konserten. Naturen kan formidles på så mange vis, i toner, bilder og bevegelse, men også i ord. Vi har derfor denne gang valgt å presentere norsk og islandsk musikk med lyrikk som et tyngdepunkt.

«Natur i Nord» byr således på inntrykk fra Norges og Islands unike musikk- og romanse-historie, ledsaget av bilder som formidler stemninger i naturen i våre to nordlige land. Ikke minst ønsker vi å gi publikum et innblikk i Norges og Islands rikholdige lyrikk-arv. Noe vil dere sikkert gjenkjenne fra våre egne, store, nasjonale diktere, men dere vil også få høre noen av de vakreste og mest kjente islandske sangene, her også presentert i norsk oversettelse.

Aulaen på Domkirkeodden, Hamar
Norge
Aulaen på Domkirkeodden, Hamar

Lørdag
6. mai, 2023
Kl. 18:00

Sande kirke, Sande i Vestfold og Telemark
Norge
Sande kirke, Sande i Vestfold og Telemark

Søndag
7. mai , 2023
Kl. 19:00

Festsal NLFÍ, Hveragerði
Island
Festsal NLFÍ, Hveragerði

Søndag
27. mai, 2023
Kl. 16:00

Egilsstaðakirkja
Island
Egilsstaðakirkja, Egilsstaðir

Mandag
29. mai, 2023
Kl. 20:00






Om saga og sang, udåd og dans

TonSagaNor presenterer en spennende og ukonvensjonell konsert med internasjonale kunstnere og ulike kunstformer.

Dette er en konsert utenom det vanlige, som byr på mange overraskelser. Her får du oppleve klassisk sang og klaver av ypperste klasse, men også moderne dans, samtidsmusikk og en spennende historiefortelling om alt fra det kulturelle fellesskapet mellom Norge og Island til en omstridt udåd…

Du får høre noen av de vakreste sangene til Edvard Grieg og den islandske komponisten Sigvaldi Kaldalóns. Lára Stefánsdóttir, som har en rekke utmerkelser internasjonalt som koreograf, har skapt to fengslende danseverk, som tar oss med in i den moderne dansens verden. Musikken til danseverkene er skrevet av musikeren og komponisten Guðni Franzson.

Så gjenstår spørsmålet: Hvem skrev Norges Historie? Det vil du kanskje få et uventet svar på!

Salurinn, Kópavogi
Ísland
Salurinn, Kópavogi

Søndag
27. februar, 2022
Kl. 17:00

Menningarhúsið Hof, Akureyri
-Ísland
Menningarhúsið Hof, Akureyri

Søndag
27. mars, 2022
Kl. 15:00

Edinborgarhúsið, Ísafirði
Ísland
Edinborgarhúsið, Ísafirði

Lørdag
2. april, 2022
Kl. 17:00

Norkirken, Drammen
-Norge
Norkirken, Drammen

Lørdag
21. mai, 2022
Kl. 18:30

Sentralen, Oslo
Norge
Sentralen, Oslo

Søndag
29. mai, 2022
Kl. 17:00

Sandefjord Kirke, Sandefjord
Norge
Sandefjord Kirke, Sandefjord

Søndag
12. mars, 2022
Kl. 18:00

For hver solgte billett planter vi et tre.

Om TonSagaNor

Vi ønsker å ta vare på og formidle kulturarven til landene som hører til Norden med vekt på deres bånd og felles historie. Dette gjør vi ved å benytte ulike kunstarter som musikk, skuespill, sang, dans og litteratur, og la dem møtes og utveksle idéer, men også flettes sammen og skape et spennende og felles uttrykk der det passer. Gjennom så varierte kunstformer som mulig ønsker vi å vekke betrakteren til ettertanke om historien og kulturen som vi lever i til daglig, for å forstå hvor den har sitt opphav, og samtidig gi publikum en hyggelig og opplevelsesrik stund.


Kommentarer fra konsertgjester

En utrolig gledelig kveld. En glitrende idé å hylle utvalgte land og deres kultur, Kolbeinn i toppform og mangfoldet i konsertarrangementets sammensetning var forbilledlig.

Det var en fantastisk konsert. Tusen takk for meg. Jeg fikk flere ganger tårer i øynene.

Konserten var basert på komposisjoner og dikt av islandske og norske diktere, men også eldgamle sagn og dans ble flettet inn i forestillingen. Dette skapte en imponerende helhet. Artistenes opptreden var eksemplarisk og resultatet var både minneverdig og overbevisende.

Flott og variert konsert! Gleder meg til neste gang!!

Takk for meg, hvilken fest! Musikken, sangen, danseren og historiefortelleren, for ikke å snakke om pianisten!

Takk for et variert og uvanlig kunstarrangement!

Kunstnere

Kolbeinn Jon KetilssonKolbeinn Jon Ketilsson, tenor, avla sin opera eksamen på Universitet for musikk og utøvende kunst i Wien. Han har sunget internasjonalt i en årrekke på store, betydningsfulle scener, og har sunget noen av operalitteraturens største roller, men også en rekke konsertverk og kammermusikk. Av viktige roller bør nevnes tittelpartiene i Hoffmanns eventyr, Peter Grimes, Don Carlo, Parsifal, Tristan, Rienzi, Tannhäuser og Lohengrin. Videre roller er Alfredo i La Traviata, Rodolfo i La Bohème, Cavaradossi i Tosca, Radames i Aida, Don José i Carmen, Erik i Den flygende Hollender, Bacchus i Ariadne auf Naxos, Kaiser i Die Frau ohne Schatten, Pinkerton i Madama Butterfly og Enée i Les Troyens av H. Berlioz, en rolle som han også sang på Salzburger Festspillene til varm mottagelse og stor anerkjennelse av såvel publikum som kritikere.

Kolbeinn har med sitt brede repertoar sunget på Bayrische Staatsoper i München, National Opera Bastille i Paris, Wiener Volksoper, San Carlo i Napoli, operaene i Brüssel, Torino, Dresden, Helsinki, Genf, Lausanne, Reykjavik, Göteborg, Köbenhavn, Toronto og Bruxelles for å nevne noen. Han har gjennom sin karriere arbeidet med berømte dirigenter som Zubin Metha, Lorin Maazel, Antonio Pappano, Jesús López Cobos, Kurt Masur og Kent Nagano, og med kjente regissører som Jonathan Miller, Herbert Wernicke, Keith Warner, Carlos Saura, Paul Currain, Willy Decker, Bentein Baardson og Pier Luigi Pizzi.

Kolbeinn sang hovedrollen som Radames i Aida i åpningsproduksjonen av det nye operahuset i Köbenhavn, og tenorpartiet i Beethovens 9. symfoni ved åpningen av det nye konserthuset Harpa i Reykjavik, under ledelse av Vladimir Ashkenazy. Han har også sunget tenorpartiet i Carmina Burana i Goldenem Saal i Wiener Musikverein.

Kolbeinn er kunstnerisk leder for TonSagaNor.

Thormod Rønning KvamMed høyeste utmerkelser fra Londons Royal Academy of Music, er Thormod Rønning Kvam en pianist med et internasjonalt engasjement for å fornye og gjøre den klassiske musikkens plass større i samfunnet. De kreative mulighetene i vår tid utgjør en viktig inspirasjonskilde i hans virke som moderne musiker.

Som utøver er opptredener i Londons Wigmore Hall, Hovedscenen i Den Norske Opera, Grünewaldsalen i Stockholm Konserthus, Harpa i Reykjavik og på Hardanger Musikkfest noen av høydepunktene fra de siste årene. Blant hans største inspirasjonskilder er komponister som Schumann, Janácek, Skrjabin og Sibelius — musikk han opplever har klare paralleller til vår egen tid, noe han ønsker å fremheve i flere prosjekter det neste året.

Thormod har en aktiv rolle innen publikums- og konseptutvikling for det klassiske musikkfeltet. Han er kunstnerisk leder for Aulaseriene, en ny, månedlig kammermusikksatsning i Universitetets aula og på Munch-destinasjonen Ramme i Hvitsten. Frem til 2022 er han også gjestekurator hos Asker kulturhus.

Thormod har mottatt en rekke priser og anerkjennelser for sin virksomhet, blant disse Årets musikerstipend fra Forsbergs og Aulies legat og det anerkjente Dobloug-stipendet. I 2010 påbegynte han sitt bachelorstudium ved Barratt Due musikkinstitutt under prof. Jirí Hlínka og fullførte sin master- og diplomutdanning ved Royal Academy of Music i London hos prof. Christopher Elton og Diana Ketler i 2019 med en høythengende DipRAM-utmerkelse.

Hjörleifur Valsson Hjörleifur Valsson, fiolinist, studerte ved Østlandets Musik-konservatorium med Eivind Aadland som hovedlærer. Han fikk senere Tsjekkisk statsstipend og studerte fiolin og kammermusikk i Praha i 3 år med videre 2 årig studium ved Folkwang-Hochschule i Essen, Tyskland. Hjörleifur har bl.a. samarbeidet med bl.a Mstislav Rostropovich, Shlomo Mintz og Gilles Apap, og har turnert i inn- og utland som solist og kammer-musiker og opptrådt i TV og radio, teater og filmer og medvirket på en rekke CD-innspillinger.

Hjörleifur har bl.a. vært medlem av Islands Symfoni-orkester og kunstnerisk leder for det Islandske Kammerorkester og medlem av Duo-Landon med bl.a. kritikerrost CD-innspilling av 44 Duoer for 2 fioliner av Béla Bartók. Hjörleifur er aktiv frilansmusiker og bor nå i Norge og underviser ved Bærum Kulturskole.

Lise FjeldstadLise Fjeldstad, skuespiller og instruktør, er utdannet ved Statens Teaterhøgskole. 1963 debuterte hun i rollen som Milja i Oskar Braatens Ungen på Det Norske Teatret, hvor hun var ansatt til 1971 og i 1974–1975. Hun var ansatt ved Fjernsynsteatret i 1971–1974 og ved Nationaltheatret fra 1975, avbrutt av gjesteår ved Den Nationale Scene i 1982–1983.

I flere 10-år har Lise Fjeldstad tilhørt toppsjiktet i Nationaltheatrets skuespillerensemble og har representert den norske nasjonalscenen ved en rekke offisielle tilstelninger og gjestespill i utlandet. Hun behersker både de lyriske og de realistiske rollene, ikke minst de psykologisk kompliserte som kvinnen i August Strindbergs Til Damaskus, Blanche i Tennessee Williams’ En sporvogn til begjær og Martha i Edward Albees Hvem er redd for Virginia Woolf? Blant hennes mange Ibsen-roller er tittelrollen i Hedda Gabler, Agnes i Brand, Fanny Wilton i John Gabriel Borkman, og fru Alving i Gengangere. Sistnevnte fikk hun Kritikerprisen 1993 for. Hun ble belønnet med Henrik Ibsens Jubileumspris i 2003 og med Ibsen Centennial Award i 2006.

Lise Fjeldstad har fra slutten av 1980-årene vært aktiv som instruktør ved Nationaltheatret, Riksteatret og Teater Ibsen og instruert flere titalls forestillinger for Radioteatret. Hun har gjort en rekke film- og TV-roller. I fjernsynet har hun spilt Asta i Lille Eyolf, Nora i Et Dukkehjem og Maja i Når vi døde vågner. Lise Fjeldstad mottok Per Aabels Ærespris i 1992. Hun ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1993, og forfremmet til Kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i 2014.

Arnar JónssonArnar Jónsson ble uteksaminert fra Leiklistarskóli Þjóðleikhússins (Skuespiller- og dramaskolen ved Nasjonalteateret på Island) i 1964. Han har spilt utallige hovedroller ved Nationaltheatret og mange andre steder. Blant stykkene han har spilt i, finner man Útsending (Network etter Paddy Chayefsky, adaptert for scenen av Lee Hall), Horft frá brúnnni (A View fram the Bridge / Frakt under havet, av Arthur Miller), Dagleiðin löng (Long Day's Journey into Night / Lang dags ferd mot natt av Eugene O‘Neill), Lér konungur (William Shakespeares Kong Lear), Pétur Gautur (Henrik Ibsens Per Gynt), Ríta gengur mennta-vegin (Willy Rusells Educating Rita), Sjálfstætt fólk (Halldór K. Laxness‘ Sin egen herre), Veislan (Harolds Pinters The Birthday Party / Fødselsdagsselskapet) og Jón Gabríel Borkmann (Henrik Ibsens Jon Gabríel Borkmann).

Arnar har spilt i mange filmer, inkludert Útlaginn, Atómstöðin (Land til salgs av Halldór K. Laxness), Á hjara veraldar og María og Dansin. Han har også spilt en rekke roller for radio og på TV.

Arnar vant Grímuverðlaunin (Maskeprisen) for sin tolkning av Kong Lear og mottok Stefaníustjakann i 1971 for sitt drama- og skuespillerarbeid.

Sigurd Kirkerud RonessSigurd Kirkerud Roness, danser, har mer enn 10 års profesjonell teatererfaring som utøvende kunstner, i roller som Macbeth, King Claudius i «Hamlet» og Otto Frank i danseforestillingen «Anne Frank, Words from the Shadows». Han er først og fremst en moderne danser, men har i tillegg bred erfaring innen ballett- og jazzdans.

Sigurd begynte som barn å danse ved Attic dansestudio i Drammen, og i ungdomsårene kombinerte han en allsidig idrettskarriere i Drammens-regionen med sang, teater og dans. I 2015 fullførte Sigurd sin bachelor i jazzdans ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har siden det jobbet i diverse moderne dansekompanier i Spania og Polen, før han de siste fem årene har jobbet som solist i imPerfect Dancers Company i Pisa, Italia, under kunstnerisk veiledning av Walter Matteini og Ina Broecx.

Gjennom sitt virke har Sigurd opptrådt på flere større scener, blandt annet på Festspielhaus Bregenz, operaen i Sotsji, Russland, Den Israelske Operaen i Tel-Aviv, og Den Norske Opera. I dag jobber Sigurd som freelance dansekunstner med base i Oslo.

Stefán Bogi SveinssonStefán Bogi Sveinsson er født og oppvokst på «Hérað», og vendte siden tilbake til sine hjemtrakter i 2008 etter å ha fullført sine universitetsstudier i Reykjavik. Han bor nå på Egilsstaðir med sin kone og tre døtre og er leder for Héraðsskjalasafn Austfirðinga (Fylkesarkivet for Østfjordene).

Stefán Bogi har gjennom årene vært aktiv innen skuespill og diktning. Hans første dikt ble publisert i samlingen Raddir að austan (Stemmer fra øst) i 1999, men hans første egne diktsamling, Brennur (Bålbranner), kom ut i 2014. I 2018 ga han ut diktsamlingen Ópus (Opus), hvor det også fulgte med en CD med hans egen fremføring av diktene.

Unnur Astrid WilhelmsenUnnur Astrid Wilhelmsen, sopran, med Mag.Art. fra Universität für Musik und darstellende Kunst i Wien, har en lang karriere bak seg som opera og konsertsanger. Opprinnelig fra Drammen har hun nå vendt tilbake til hjembyen etter 25 år som sanger med virke i de fleste Europeiske land, med hovedvekt på Italia og Tyskland, men også Canada, India og Nepal for å nevne noe. Her medvirker hun som organisator, oversetter av de islandske diktene, og som oppleser og historieforteller.

Lára StefánsdóttirLára Stefánsdóttir, Koreograf og danser, blir koreograf for TonSaga1. Hun avla sin mastereksamen i koreografi ved Middlesex University, London våren 2006, og har undervist ved Kunsthøyskolen på Island siden 2007. Hun var kunstnerisk leder for Iceland Dance Company 2012-2014. Lára har vært profesjonell danser siden 1980 og har årelang teatererfaring som ballet- og moderne danser, både som utøvende kunstner, som koreograf og som instruktør, og hun var fast ansatt hos Iceland Dance Company 1982-2004 hvor hun danset utallige bærende roller med kompaniet.

Lára har lenge arbeidet som koreograf, og skapt en rekke danseverk for Iceland Dance Company, Islands Kunsthøyskole og Pars Pro Toto danse-teateret, og stått for danse- og scenebevegelser for mange av landets helste scener, i tillegg til utallige prosjekter i utlandet. Lára underviser i ballett, nåtidsdans og True Pilates (Authentic), og hun kombinerer gjerne ulike kunstformer i sitt arbeide.

Guðni FranzsonGuðni Franzson, klarinettist, dirigent og komponist, står for den nykomponerte samtids-musikken til TonSaga1. Han avla solist- og musikkteorieksamen fra Tónlistarskólinn i Reykjavik 1984, for deretter å fortsette sine studier i Holland hvor han ble tildelt det danske Léonie Sonnings-stipendet. Guðni har opptrådt viden som klarinettist, spilt inn en rekke CD’er med ny og klassisk musikk, og parallelt spilt tradisjonell musikk med gruppen Rússíbanar.

Guðni er en av grunnleggerne av CAPUT ensemblet i 1988, og medvirket først som klarinettist og siden som dirigent. Han har bl.a. ledet Iceland Symphony Orchestra, diverse europeiske kammerorkestre og SinfoniaNord. Som komponist arbeider Guðni hovedsakelig for teater- og danse-produksjoner, og «Tóney“, som er en skapende plattform for musikkundervisning, og som han opprettet 2007 og driver i samarbeide med en rekke kjente kunstnere.

Rolf BergersenRolf Bergersen var ordfører i Nedre Eiker, 1995-2007, men har alltid hat flere ben å stå på. Han tegner og skriver dikt, og har gitt ut heftet «Tanker i ei bygd» med egne dikt. Bergersen deklamerer gjerne dikt på stående fot, og verselinjene flyter lett. Allerede som ung lærte han seg mange dikt: alt fra Hans Børli, Herman Wildenvey, Jacob Sande til Einar Skjæraasen. 2012 mottok han Wildenveys Poesipris av Wildenvey-selskapet for sitt arbeid med etablering av Portåsen.

Ragnhildur von WeisshappelRagnhildur von Weisshappel , er en ung, lovende, islandsk, kunstner med Master i billedkunst i 2022, fra Kunsthøyskolen i Reykjavik, Island. Hun har et dypt og nært forhold til naturen og har spesielt for denne konserten skapt video-kunst som skal fremheve og understreke naturens egne krefter og stemninger. Ragnhildur har allerede hatt en rekke felles- og separat-utstillinger på Island, i Polen og i Litauen.

Dagbjört Ósk JóhannsdóttirDagbjört Ósk Jóhannsdóttir, sopran, er født og oppvokst på Isafjørdur på Island. Der begynnte hun som 4-åring på musikkskolen og 2021 holdt hun sin avsluttningskonsert fra skolen. Dagbjört Ósk gikk ett år på musicalskole i Danmark og deretter fikk hun en rolle i We Will Rock You-musicalen på Drotning Dorothea teateret i Kolding, hvor hun vakte stor begeistring. Hun studerer nå sang videre på Söngskólinn í Reykjavík (Sangskolen i Reykjavik), parallellt med andre studier på Háskóli Íslands (Islands Universitet).

Amanda Schmidiger HansenAmanda Schmidiger Hansen er en 21 år gammel sopran som fikk sin videregående opplæring på St. Hallvard Videregående Skole, hvor hun gikk på musikklinjen. Hun har vært aktiv i lokalmiljøet som sanger og nestleder i Unge Sangere i Røyken og elev ved Asker Kulturskole. I tillegg har hun sunget i kor i både Røyken pike- og ungdomskor og Bragernes kirkes ungdomskor. Hun går nå tredjeåret på Barratt Due Musikkinstitutt med Solveig Kringlebotn som lærer. Amanda har vært solist i Magnificat av J. S. Bach og Gloria av Vivaldi med Buskerud Ungdomssymfoniorkester, og hun har mottatt Asker Kulturstipend 2021.

Amanda Schmidiger HansenMari Aschehoug er en ung sopran fra Nesodden, som for tiden studerer på Norges musikkhøgskole hos Ann-Helen Moen. Hennes repertoar omfatter alt fra barokk til lieder og opera. Hun har vært solist på verk som Juleoratoriet, Fauré’s Requiem, Mendelssohn Salme 42 og Pergolesi’s Stabat Mater. Mari har vært solist med Barokkanerne flere ganger, og sang Mahlers 4.symfoni med KORK i 2023. Hun er også en del av det nye Operaakademiet til Dronning Sonja Sangkonkurranse.

Ragnheiður Traustadóttir Knut Paasche

En spesiell takk til arkeologene Ragnheiður Traustadóttir og Knut Paasche, for deres spennende bidrag om utgravningene og funnene på landnåms-jorda Fjörður, fra vikingtiden, i Seyðisfjörður, og for billedmateriale til konsertene «Skjulte Perler – i toner, ord og gammel jord».

Komponistene av sangene

Sigvaldi KaldalónsSigvaldi Kaldalóns ble født i Reykjavík, 13. januar 1881, og han var det eldste barnet til en murer og en jordmor. I 1908 avla han en grad i medisin fra det som den gang het Læknaskólinn (Den islandske Legeskole), og som i 1911 ble en del av Islands Universitet. Sigvaldi fortsatte sin utdannelse i København, hvor han kom i kontakt med europeisk musikk, og hvor han møtte sin kommende kone, sykepleieren Karen Margrethe Mengel Thomsen.

Fra 1910 til 1921, etter hjemkomsten til Island, bodde Sigvaldi og hans kone på gården Ármúli ved Kaldalóns-bukta på Vestfjordene, hvor han arbeidet som distriktslege. I løpet av denne tiden begynte han å jobbe som komponist, med hovedvekt på sanger. Hans bror, Eggert Stefánsson som studerte sang i utlandet, ble oppmerksom på Sigvaldis talent som komponist under et besøk, og oppmuntret ham til å fortsette. 1913 holdt brødrene de første offentlige konsertene i Ísafjörður med sanger av Sigvaldi, som nå kalte seg Kaldalóns etter området hvor han bodde. Disse konsertene inkluderte også sangen Á Sprengisandi, basert på en tekst av Grímur Thomsen, som i ettertid har oppnådd status som folkesang på Island.

Sigvaldi Kaldalóns skrev først og fremst i en tradisjonell, romantisk stil, og komponerte mange av Islands mest kjente og oftest fremførte sanger, hvorav mange feilaktig antas å være folkesanger. Han var spesielt dyktig når det gjaldt å fange de ulike diktenes ånd, og gjenskape denne ånden i melodiene sine, noe som gjorde ham til Islands ledende lyriske komponist.

1917 fikk Sigvaldi tyfoidfeber, og han ble aldri helt frisk etter dette. Han fortsatte likevel å jobbe som lege i flere islandske fylker, og fra 1929 var han stasjonert i Grindavík. 1945 flyttet Sigvaldi Kaldalóns til Reykjavík, hvor han døde i 1946.


Edvard Hagerup Grieg Edvard Hagerup Grieg , komponist og pianist, ble født i Bergen, Norge, den 15 juni 1843. Han kom fra en musikalsk familie, og fikk regelmessig klaverundervisning av sin mor fra seksårsalderen. Sommeren 1858 fulgte han faren til Østlandet. Unge Grieg var da for alvor begynt å tenke på å bli musiker og det som avgjorde spørsmålet, var det første møtet med «filleonkelen» Ole Bull. Da Bull fikk høre Edvard spille noen av sine egne komposisjoner på klaver, ble Ole Bull og foreldrene enige om at gutten måtte til Leipzig for å studere musikk på konservatoriet der.

I 1863 reiste Grieg til Købengavn for 3 år. Her møtte han de danske komponistene. P. E. Hartmann og Niels Gade, men også den norske komponisten Rikard Nordraak (komponist av Norges nasjonalsang). Nordraak døde 1866, og Grieg komponerte i den anledning en begravelsesmarsj til ære for ham. Den 11. juni 1867 giftet Grieg seg med sin kusine Nina Hagerup (1845–1935), som var en lyrisk sopran. Gjennom sommeren 1868, Grieg skrev Grieg sin pianokonsert i a moll mens han var på ferie i Danmark.

Årene 1869/70 oppholdt Grieg seg i Roma gjennom støtte fra norske staten og etter anbefaling fra Franz Liszt. 1897 møttes Grieg og Franz Liszt personlig, og Grieg hadde med seg manuskriptet til sin nye a-moll konsert. Liszt spilte da pianokonserten a prima vista (inkludert orkesterarrangementet) for publikum og gav lovord om stykket.

Fra 1874 levde Grieg som fri kunstner på Stortingets kunstnerlønn. Samarbeidet med Bjørnson om den planlagte nasjonaloperaen Olav Trygvason, op. 50, skar seg; dels fordi Bjørnson mistet interessen og tross mange henvendelser fra Grieg sluttet å sende mer tekstmateriale. Da Ibsen henvendte seg til Grieg for å få ham til å skrive scenemusikk til en framføring av Peer Gynt, slo Grieg til, selv om han omtalte stykket «som det mest umusikalske av alle sujetter». Rundt århundreskiftet var Peer Gynt med Griegs musikk blitt en enestående suksess på verdensbasis, og arrangert som orkester-suiter ble denne musikken noe av hans mest kjente komposisjoner.

Som sangkomponist er Grieg i Norge blitt mest kjent med sine tonesettinger til dikt av Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg. I utlandet ble hans sanger til tekster av Henrik Ibsen, H.C. Andersen og Heinrich Heine lagt mest merke til.

Den 6 desember 1897 fremførte Grieg og hans kone noe av hans musikk på en privatkonsert for Dronning Victoria og hennes hoff på Windsor Castle. Han mottok storkorset av St. Olavs Orden i 1904 og han ble æresdoktor i Oxford (1894) og i Cambridge (1906).

Edvard Grieg døde 4. september på Bergen Kommunale Sykehus. Under obduksjonen ble det diagnostisert et lungeemfysem som dødsårsak. Bisettelsen var storslått, og titusenvis av mennesker dannet sørgeprosesjonen. Edvard Griegs urne er satt inn i en grotte ved Troldhaugen. Da Nina Grieg døde i 1935, ble hun bisatt ved siden av sin ektefelle.

Grieg regnes for å være en nasjonalromantisk komponist, med den norske folkemusikken som viktig inspirasjonskilde, farget av norsk natur og av den nasjonale uavhengighetsbevegelsen.